Misforstått personvern ødelegger kreftforskningen

DEBATT

  • FOTO: Illustrasjonsfoto: Science photo / Shutterstock / NTB scanpix Jeg forsker på kreft hos barn og unge og bruker genteknologiske metoder for å studere pasientenes og svulstenes arvestoff, skriver innleggsforfatteren.
Datatilsynets Bjørn Erik Thon påpeker at persontilpasset medisin er skummelt, og Aftenposten har satt søkelys på hvordan misforstått personvern ved Oslo universitetssykehus (OUS) hindrer både trygg pasientbehandling og medisinsk forskning.

Selv om personvernombudet på OUS er sentral i problemstillingene, er problemet dessverre mer omfattende. Det uklare lovverket åpner for tolkninger som fokuserer mer på mulige problemer enn løsninger.

Kreft hos barn og unge

Jeg forsker på kreft hos barn og unge og bruker genteknologiske metoder for å studere pasientenes og svulstenes arvestoff for å identifisere viktige mekanismer.

Personvernombudet mente denne forskningen var regulert av bioteknologiloven og at slike analyser på barn derfor er forbudt. Helsedirektoratet konkluderte i et firesiders svar med at jeg selv måtte vurdere dette, men heldigvis ble prosjektet ikke stoppet.

Denne misforståelsen om bioteknologilovens virkeområde dukker stadig opp. Den Nasjonale etiske komité for medisin hevder at all genomsekvensering vil omfattes, fordi den kan gi prediktiv (fremtidsbeskrivende) genetisk informasjon.

Mange i de juridisk/etiske miljøene synes dette er greit, det er jo tryggest at også forskningen er lovregulert? Men de bekymrer seg ikke over at lovens strenge bestemmelser i praksis vil gjøre slik forskning også på voksne ugjennomførbar.

Godt beskyttede registre

I vårt nasjonale forskningsprosjekt på persontilpasset kreftbehandling har vi analysert alle genene til ca. 1000 pasienter og deres svulster. Alle disse dataene, fra ni krefttyper, er lagret i ni registre godt beskyttet i et sikkert datasystem på Universitetet i Oslo.

Bare et fåtall godkjente personer har tilgang, og dataene er avidentifiserte, man kan bare se hvem de kommer fra gjennom en godt voktet kodeliste. Kunnskapen om arvelig variasjon i den norske befolkning er viktig både for forskning og utredning av arvelig sykdom, og vi har offentliggjort hyppigheten av hver variant i en anonym database (se 1000genomes.no).

Ulovlig register?

Personvernombudet rapporterte forholdet til klinikk- og forskningsledelsen som et antatt brudd på personvernet. Ombudet antok at vi hadde laget et ulovlig ikke-anonymt register og så talt opp variantene.

Oppsto det noen trussel for personvernet om det forbigående fantes et slikt register med de dataene som allerede fantes i det lukkede systemet? Vi hadde heldigvis tatt ut variantene anonymt og så talt dem opp, så dette var uansett i orden.

Nå har Helsedirektoratet kommet frem til at dataene ikke er anonyme likevel!Uten nærmere begrunnelse mener de at opplysninger som finnes i mindre enn fem individer i et utvalg ikke er anonyme. Da må vi fjerne ca. 900.000 sjeldne varianter. Men det som finnes fire ganger i 1000 individer, antas å finnes i ca. 20.000 nordmenn. Fjernes disse viktige variantene, blir databasen nesten verdiløs.

Hvordan og hvorfor skulle noen ha en persons arvelige varianter og bruke disse for å se om vedkommende kan være en av kreftpasientene? Besittelse av slike data for utenforstående er jo etter norsk lov forbudt.

Vi har mange nok faglige utfordringer med persontilpasset medisin.

Innleggsforfatteren er leder for Norsk kreftgenomikkonsortium

Les også:

Publikasjoner 2019

Hanes R, Munthe E, Grad I, Han J, Karlsen I, McCormack E, Meza-Zepeda LA, Stratford EW, Myklebost O (2019) Preclinical evaluation of the pan-FGFR inhibitor LY2874455 in FRS2-amplified liposarcoma. Cells In press

Myklebost O (Ed) Genomsekvensering for bedre persontilpasning av kreftbehandling. Report from the Norwegian cancer Genomics Consortium (100 p in Norwegian) Jan 2019 pdf

Korrespondanse om bioteknologiloven og forskning

Jeg var i en årrekke konsulent for Helsetilsynet  når det gjalt forvaltningen av bioteknologiloven (lov om medisinsk bruk av bioteknologi), som var delegert til dem. Loven er laget med gode intensjoner, men særlig innen genetikk er den lite presis og virkeområdet er uklart definert. Hva er «medisinsk bruk»? Vi forsøkte den gang uten hell å gjøre virkeområdet mer presist, særlig fordi enkelte trakk inklusjonen av forskning svært langt, og en slik tolkning ville gjort mye genetisk forskning umulig og overbelastet tilsynet. På grunn av de vedvarende uklarhetene er det fortsatt toneangivende miljøer som mener at all forskning som kan gi prediktiv eller presymptomatisk informasjon omfattes av loven. En slik tolkning er jo etter mitt syn grepet ut av luften, loven er jo ment å dekke medisinsk bruk, ikke forskning som analyserer mulige nye assosiasjoner, slik man nesten alltid gjør. De samme miljøene mener da at alle genomskala undersøkelser er inkludert, og det verste er at de medisinsk etiske komiteer nå har kommet til at slik er det, og for tiden er det de som forvalter denne loven!

Les her NEMs brev til HOD om dette, og mitt svar til dem om innholdet. Jeg fikk dessverre ikke noe ytterligere begrunnelse fra dem, bare en henvisning til deres veileder om genetisk forskning.

Et stort problem er at hvis de skulle ha rett vil jo alle forskere måtte innrette seg slik at de unngår de komplekse krav loven stiller for medisinsk bruk (slik mange allerede gjør), noe som særlig vil ramme pasientene vi studerer. De ønsker nesten alle å få kjennskap til medisinsk viktige funn, og hvis det er slik at det at vi formidler slike til de få dette vil gjelde gjør at hele prosjektet faller inn under loven, vil de fleste ikke tilby slik informasjon. Det gjør alt enklere for forskeren, men pasientene taper. Vi har gjort en intervjuundersøkelse av våre pasienter, og de vil nesten alle ha slik informasjon (de få som ikke vil kan reservere seg), og de venter at vi faktisk undersøker om den finnes. I forbindelse med revisjon av loven sendte jeg dette brevet til HOD nettopp om disse spørsmål.

Publikasjoner 2018

Birkeland E, Zhang S, Poduval D, Geisler J, Nakken S, Vodak D, Meza-Zepeda LA, Hovig E, Myklebost O,Knappskog S, Lønning PE (2018) Patterns of genomic evolution in advanced melanoma. Nature Comm DOI:10.1038/s41467-018-05063-1

Gouravan S, Meza-Zepeda LA, Myklebost O, Stratford EW, Munthe E (2018) Preclinical evaluation of vemurafenib as therapy for BRAFV600E mutated sarcomas Int J Mol Sci DOI:10.3390/ijms19040969

Kresse SK, Namløs HM, Lorenz S, Berner JM, Ola Myklebost O, Bjerkehagen B, Meza-Zepeda LA(2018) Evaluation of commercial DNA and RNA extraction methods for high-throughput sequencing of FFPE samples.PLoS One https://doi.org/10.1371/journal.pone.0197456

Løvf M, Zhao S, Axcrona U, Johannesen B, Bakken AC, Carm KT, Hoff AH, Myklebost O, Meza-Zepeda LA, Lie AK, Axcrona K, Lothe RA, Skotheim RI (2018) High degree of genomic heterogeneity in multifocal primary prostate cancer Eur Urology in press

Nakken S, Fournous G, Vodak D, Aasheim B, Myklebost O, Hovig E (2017) Personal Cancer Genome Reporter: Variant Interpretation Report For Precision Oncology. Bioinformatics 1–3 doi:10.1093/bioinformatics/btx817

Namløs H, Boye K, Mishkin SJ, Barøy T, Lorenz S, Bjerkehagen B, Stratford EW, Munthe E, Kudlow BA, Myklebost O, Meza-Zepeda LA(2018) Non-invasive detection of ctDNA reveals intratumour heterogeneity and is significantly associated with aggressive GIST Mol Cancer Ther DOI: 10.1158/1535-7163.MCT-18-0174

Serguienko A, Wang MY, Myklebost O(2018) Real-time vital mineralization detection and quantification during in vitro osteoblast differentiation. Biological Procedures OnlineDOI:10.1186/s12575-018-0079-4

Strauss SJ, Anninga J, Baglio B, Baumhoer D, Behjati S, Bielack S, Boye K, Broto JM, Cleton‑Jansen AM, Degasperi A, Evans A, Fagioli F, Fiocco M, Gaspar N, Heymann D, Hindi N, Lancia C, Myklebost O, Nathrath M, Redini F, Scotlandi K, Tirtei E, Vanden Eynden M, Whelan J (2018) Report from the 4th European Bone Sarcoma Networking meeting: focus on osteosarcoma Clin Sarcoma Res 8:17 DOI:10.1186/s13569-018-0103-0

Vodák D, Lorenz S, Nakken S, Aasheim LB, Holte H, Bai B, Myklebost O, Meza-Zepeda LA, Hovig E (2018) Sample-Index Misassignment Impacts Tumour Exome Sequencing Sci. Rep. DOI:10.1038/s41598-018-23563-4

 

Identifikasjon av kreftmedisin som kan ha effekt mot sarkom

I likhet med de fleste sjeldne kreftformer har behandlingsmetodene for sarkom med noen god unntak ikke blit særlig mye bedre de siste tiårene. Kirurgi, stråling og kjemoterapi er de viktigste metodene, men kjemoterapien synes å ha nådd et tak, der bivirkningene blir begrensende, og det er ingen tegn til at den kan utvikles videre. Et oppløftende eksempel på dramatisk bedret behandling er imiidlertid GIST, der den biologiske forståelsen har ført til at en målrettet behandling som opprinnelig ble utviklet mot leukemi har gitt strålende resultater. Denne medisinen er rettet mot et bestemt mutert protein i leukemi, for å blokkere dettes proteinets kreftstimulerende aktivitet. I GIST e vanligvis et av to proteiner, c-kit eller pdgrf-a, mutert, og disse er såpass like leukemiproteinet at det kjemiske stoffet som er utviklet der også virker mot disse. Alle treproteinene er såkalte reseptor tyrosin kinaser, det betyr at de sitter i celleoverflaten og når de oppdager bestemte signaler utenfor cellene overfører de fosfatgrupper til andre molekyler inni cellen, og aktiverer da prosesser som er viktige for å opprettholde kreftsyldommen. De muterte kinasene er ødelagt slik at de også er «på» når det ikke er slike signeler utenfra, og ved å behandle med en målrettet «kinase-hemmer» kan sykdommen stoppes eller bremses. GIST er det perfekte eksempelet på hva vi ønsker å oppnå: å finne medisiner som allerede er utviklet mot andre kreftsyldommer som kan ramme mekanismer vi ser er aktive i sarkomer.

Vi bruker to metoder for å finne slike medisiner: vi analyserer alle mutasjonene i de fleste sarkompasientene i Norge gjennom 3 år i NoSarC-prosjektet, for å finne mekanismer med mulige medisiner som er tilgjenegelige, og vi prøver ut mange medisiner på sarkomceller i kultur i en såkalt «drug screen», for å finne medisiener som har effekt uten at vi i utgansgpunktet ville gjettet det.

Når vi har funnet muterte mekanismer i pasientprøvene, må vi først prøve ut aktuelle medisiner mot cellekulturer fra pasientprøver. Dette er ikke veldig gode modeller for hva som har effekt i pasienter, men et nødvendig skritt på veien. Det er mange eksempler på at de samme muterte mekanismene kan gi respons på medisin i en krefttype, men ikke i andre, fordi hver celletype er ulikt programmert. Imidlertid er både miljøet og programmeringen i en cellekultur også svært forskjellig fra den som er i pasienten, så selv om vi har effekt i cellekulturer kan vi ikke gå ut fra at effekten i pasientene er like god. Når vi har vist god effekt i cellelkulturer prøver vi derfor å finne lignende svulstmodeller der vi kan se om effekten ogs å god i kroppen (det vi kaller «in vivo», i motsetning til «in vitro», som betyr «i glass» dvs, i cellekulturer). For dette formål har vi samlet, frosset ned, og utveksler med andre forskere, en lang rekke pasientprøver som lar seg «dyrke» i immundefekte mus. En slik pasientsvulst som vokser i mus er også ganske forskjellig fra kreft i mennesker, men det beste modellsystemet vi har. Mus med slike svulster kan så behandles med de aktuelle medisinene, og vi kan måle effekten. Først hvis den er god nytter det å prøve medisinen på pasienter, men også da blir man ofte skuffet.

Det er viktig å vite at denne typen svulster som vokser under huden (dvs ikke i bein) normalt ikke gir smerter hos pasientene, og det er ingen tegn til at de plager musene vesentlig. Lenge før de blir så store, eller dersom de skulle gi sår som kan være smeretfulle, noe vi knapt ser med sarkomer, blir musene avlivet. Alle kirurgiske inngrep gjøres under bedøvelse, og vi bruker bare så mange mus som vi må for å få pålitelige svar. Museforsøk ar tidkrevende og kostbare, vi gjør det bare når vi må, og de er altså nødvendige i forskning på kreftbehandling.

Et slikt prosjekt er beskrevet i en artikkel i Morgenbladet, og dette har gitt foreløpig en vitenskapelig artikkel der vi beskriver nettopp en kinase-hemmer som har effekt på sarkomer med en bestemt mutasjon, og en til er klar for innsendelse. Vi tar nå kontakt med leverandøren av denne medisinen for å prøve å få den til utprøving på denne pasientgruppen. Slik norske helsesvesen er prioritert er vi da helt avhengig av både gratis medisin og finansiell støtte fra produsenten. For å få det er det avgjørende at vi har denne typen grundige «prekliniske» studier, men også at pasientgruppen er kommersielt interessant.

Vi har også funnet en rekke medisiner som virker på sarkomceller i drug screenen, og et manuskript om dette er sendt inn, men disse er så langt ikke prøvd ut på mus. Et viktig poeng med de medisinene vi prøver ut er at de allerede er godkjente eller under utprøving på mennesker, å vi behøver ikke være veldig bekymret for uventede alvorlige bivirkninger.

 

NoSarC, et nasjonalt samarbeidsprosjekt for bedre sarkombehandling

Dette prosjektet er et samarbeid mellom kreftforskere og kliniske sarkomsentre i alle norske helseregioner, med målsetning å samle prøver fra (nesten) alle sarkompasienter i landet over tre år, å analysere alle mutasjonene i svulstprøvene, og prøve å identifisere nye behandlingsmetoder som kan tilbys pasientene.

Vi har fått støtte fra Forskningsrådet, Kreftforeningen og Radiumhospitalets Legater, samt flere mindre kilder.

Publikasjoner 2017

Behjati S, Tarpey PS, Haase K, Ye H, Young MD, Alexandrov LB, Farndon SJ, Collord G, Wedge DC, Martincorena I, Cooke SL, Davies H, Mifsud W, Lidgren M, Martin S, Latimer C, Maddison M, Butler AP, Teague JW, Pillay N, Shlien A, McDermott U, Futreal PA, Baumhoer D, Zaikova O, Bjerkehagen B, Myklebost O, Amary MF, Tirabosco R, Van Loo P, Stratton MR, Flanagan AM, Campbell PJ (2017) Recurrent mutation of IGF signalling genes and distinct patterns of genomic rearrangement in osteosarcoma Nature Communications 23:15936 doi: 10.1038/ncomms15936

Berg KCG, Eide PW, Eilertsen IA, Johannessen B, Bruun J, Danielsen SA, Bjørnslett M, Meza-Zepeda LA, Eknæs M, Lind GE, Myklebost O, Skotheim RI, Sveen A, Lothe RA (2017) Multi-omics of 34 colorectal cancer cell lines – a resource for biomedical studies Mol Cancer 16:116 doi: 10.1186/s12943-017-0691-y

Engkvist ME, Stratford EW, Lorenz S, Meza-Zepeda LA, Munthe E, Myklebost O (2017) Analysis of the miR-34 family functions in breast cancer reveals annotation error of miR-34b Sci Rep DOI:10.1038/s41598-017-10189-1

Namløs HM, Zaikova O, Bjerkehagen B, Vodák D, Hovig E, Myklebost O, Boye K, Meza-Zepeda LA (2017) Use of liquid biopsies to monitor disease progression in a sarcoma patient: a case report BMC Cancer 17:29 Doi: 10.1186/s12885-016-2992-8

Helland Å, Brustugun OT, Nakken S, Halvorsen AR, Dønnem T, Bremnes R, Busund LT, Sun J, Lorenz S, Solberg SK, Jørgensen LH, Vodak D, Myklebost O, Hovig E, Meza-Zepeda LA (2017) High number of kinome-mutations in non-small cell lung cancer is associated with reduced immune response and poor relapse-free survival. Int J Cancer 141:184-190 doi: 10.1002/ijc.30726

Rustad EH, Coward E, Skytøen ER, Misund K, Holien T, Standal T, Børset M, Beisvag V, Myklebost O, Meza-Zepeda LA, Dai HY, Sundan A, Waage A (2017) Monitoring of Multiple Myeloma by quantification of recurrent mutations in serum Haematologica 102:1266-1272 doi: 10.3324/haematol.2016.160564

Serguienko A, Hanes R,Grad I, Wang MY, Munthe E, Myklebost O (2017) PP2A regulatory subunit B55γ is a gatekeeper of osteoblast maturation and lineage maintenance Stem Cells Devel 26: 1375-1383 doi: 10.1089/scd.2017.0129

Sveen A, Johannessen B, Tengs T, Danielsen SA, Eilertsen IA, Lind GE, Berg KCG, Leithe E, Meza-Zepeda LA, Domingo E, Myklebost O, Kerr D, Tomlinson I, Nesbakken A, Skotheim RI, Lothe RA (2017) Multilevel genomics of colorectal cancers with microsatellite instability – clinical impact of JAK1 mutations and consensus molecular subtype 1 Genome Medicine 9:46 doi: 10.1186/s13073-017-0434-0

Publikasjoner 2016

Ballinger ML, Goode DL, Ray-Coquard I, James PA, Mitchell G, Niedermayr E, Puri A, Schiffman JD, Dite GS, Cipponi A, Maki RG, Brohl AS, Myklebost O, Stratford EW, Lorenz S, Ahn SM, Ahn JH, Kim JE, Shanley S, Beshay V, Randall L, Judson I, Seddon B, Cambell IG, Young MA, Sarin R, Blay JY, O’Donoghue SI, Thomas D (2016Novel monogenic and polygenic determinants of sarcoma risk: an international study of 1162 families Lancet Oncology 17:1261–1271 PDF

Barøy T, Chilamakuri CSR, Lorenz S, Sun J, Bruland ØS, Myklebost O, Meza-Zepeda LA (2016) Genome analysis of osteosarcoma progression samples identifies FGFR1 overexpression as a potential treatment target and CHM as a candidate tumor suppressor gene Plos One 11: e0163859 DOI:10.1371/journal.pone.0163859

Halvorsen AR, Silwal-Pandit L, Meza-Zepeda LA, Vodak D, Vu P, Sagerup C, Hovig E, Myklebost O; Børresen-Dale AL, Brustugun OT, Helland Å (2016) TP53 mutation spectrum in smokers and never smoking lung cancer patients Frontiers in Genetics 7:85.

Hanes, R., I. Grad, S. Lorenz, E. W. Stratford, E. Munthe, C. C. S. Reddy, L. A. Meza-Zepeda and O. Myklebost(2016). Amplified FRS2 identified as a target for treatment of dedifferentiated liposarcoma by genome sequencing and functional validation. Oncotarget 7:54583.

Kager L, Whelan J, Dirksen U, Hassan B, Anninga J, Bennister L, Bovée JV, Brennan B, Broto JM, Brugières L, Cleton-Jansen AM, Copland C, Dutour A, Fagioli F, Ferrari S, Fiocco M, Fleuren E, Gaspar N, Gelderblom H, Gerrand C, Gerß J, Gonzato O, van der Graaf W, Hecker-Nolting S, Herrero-Martín D, Klco-Brosius S, Kovar H, Ladenstein R, Lancia C, LeDeley MC, McCabe MG, Metzler M, Myklebost O, Nathrath M, Picci P, Potratz J, Redini F, Richter GH, Reinke D, Rutkowski P, Scotlandi K, Strauss S, Thomas D, Tirado OM, Tirode F, Vassal G, Bielack SS (2016) The ENCCA-WP7/EuroSarc/EEC/PROVABES/EURAMOS 3rd European Bone Sarcoma Networking Meeting/Joint Workshop of EU Bone Sarcoma Translational Research Networks; Vienna, Austria, September 24-25, 2015. Workshop Report. Clin Sarcoma Res. 16;6:3

Sandhu V, Wedge DC, Lothe IMB, Labori KJ, Dentro SC, Buanes T, Skrede ML, Dalsgaard AM, Munthe E, Myklebost O, Lingjærde OC, Børressen-Dale AL, Ikdahl T, Van Loo P, Nord S (2016) The genomic landscape of pancreatic and periampullary adenocarcinoma. Cancer Research 76(17); 1–11

Våtsveen TK, Børset M, Dikic A, Tian E, Micci F, Lid AH, Meza-Zepeda LA, Coward E, Waage A, Sundan A, Kuehl WM, Holien T (2016)
VOLIN and KJON-Two novel hyperdiploid myeloma cell lines Genes Chromosomes Cancer, 55 (11), 890-901
PubMed 27311012

Publikasjoner 2015

Budin-Ljøsne I, Bentzen HB, Solbakk JH, Myklebost O (2015) Genome sequencing in research requires a new approach to consent Tidskr Nor Legeforening PDF

Chymkowitch P, Nguéa P A, Aanes H, Koehler CJ, Thiede B, Lorenz S, Meza-Zepeda LA, Klungland A, Enserink JM (2015) Sumoylation of Rap1 mediates the recruitment of TFIID to promote transcription of ribosomal protein genes Genome Res, 25 (6), 897-906 PubMed 25800674

Fernandez-Cuesta L, Sun R, Menon R, George J, Lorenz S, Meza-Zepeda LA, Peifer M, Plenker D, Heuckmann JM, Leenders F, Zander T, Dahmen I, Koker M, Schöttle J, Ullrich RT, Altmüller J, Becker C, Nürnberg P, Seidel H, Böhm D, Göke F, Ansén S, Russell PA, Wright GM, Wainer Z et al. (2015) Identification of novel fusion genes in lung cancer using breakpoint assembly of transcriptome sequencing data. Genome Biol, 16, 7 PubMed 25650807

Ju YS, Tubio JMC, Mifsud W, Fu B, Davies HR, Ramakrishna M, Li Y, Yates L, Gundem G, Tarpey PS, Behjati S, Papaemmanuil E, Martin S, Fullam A,Gerstung M, ICGC Prostate Cancer Working Group, ICGC Bone Cancer Working Group, ICGC Breast Cancer Working Group, Nangalia J, Green AR, Caldas C, Borg Å, Tutt A, Ta M, Lee M, van’t Veer LJ, Tan BKT, Aparicio S, Span PN, Martens JWM, Knappskog S, Vincent-Salomon A, Børresen-Dale AL, Eyfjörd JE, Myklebost O, Flanagan AM, Foster C, Neal DE, Cooper C, Eeles R, Lakhani SR, Desmedt C, Thomas G, Richardson AL, Purdie CA, Thompson AM, McDermott U, Yang F, Nik-Zainal S, Campbell PM, Stratton MR (2015) Frequent somatic transfer of mitochondrial DNA into the nuclear genome of human cancer cells Genome Res 25:814-24. doi: 10.1101/gr.190470.115

Kanojia D, Nagata Y, Garg M, Lee DH, Anand MT, Christoph H, Klein HU, Said JW, Doan NB, Mohith S, Gunasekar S, Myklebost O, Yang H, Dugas M, Meza‐Zepeda LA, Silberman AW, Forscher C, Ogawa S, Koeffler HP (2015) Genomic landscape of liposarcoma Oncotarget DOI: 10.18632/oncotarget.6464

Lorenz S, Barøy T, Sun J, Nome T, Vodák D, Bryne JC, Håkelien AM, Fernandez-Cuesta L, Möhlendick B, Rieder H, Szuhai K, Zaikova O, Ahlquist TC, Thomassen GOS, Skotheim RI, Lothe RA, Tarpey P, Campbell P, Flanagan A, Meza-Zepeda LA, Myklebost O (2015) Unscrambling the genomic chaos of osteosarcoma reveals recurrent rearrangements and frequent novel TP53 aberrations Oncotarget DOI: 10.18632/oncotarget.6567

Myklebost O (2015) Personalized cancer therapy for soft tissue sarcomas: progress and pitfalls (Review) Personalized Medicine 12:593-602 PDF

Myklebost O (2015) Norwegian Cancer Genomics Consortium, a platform for research on personalized cancer medicine in a public health system. Drug Discovery Today: Special issue on Stratified Medicine doi:10.1016/j.drudis.2015.10.003

Naderi EH, Ugland H, Myklebost O, Sandnes DL, Torgersen ML, Josefsen D, Ellen Ruud E, Naderi S, Blomhoff HK (2015) Bone marrow stroma-derived PGE2 protects BCP-ALL cells from DNA damage-induced p53 accumulation and cell death, Mol Cancer in press doi:10.1186/s12943-014-0278-9

Rustad EH, Dai HY, Hov H, Coward E, Beisvag V, Myklebost, Ola, Nakken S, Vodak D, Meza-Zepeda LA, Hovig E,Sandvik A, Wader KF, Misund K, Sundan A, Aarset H, Waage A (2015) Clinical and biological implications of BRAF V600E mutation in multiple myeloma. Blood Cancer J doi:  10.1038/bcj.2015.24

Safavi S, Järnum S, Vannas C, Udane S, Jonasson E, Tomic TT, Grundevik P, Fagman H, Hansson M, Kalender Z, Jauhiainen A, Dolatabadi S, Stratford EW, Myklebost O, Eriksson M, Stock ES, Ståhlberg A, Åman P (2015) HSP90 inhibition blocks ERBB3 and RET phosphorylation in myxoid/round cell liposarcoma and causes massive cell death in vitro and in vivo. Oncotarget  PDF

Serguienko A, Grad I, Wennerstrøm AB, Meza-Zepeda LA, Thiede B, Stratford EW, Ola Myklebost O, Munthe E (2015) Metabolic reprogramming of metastatic breast cancer and melanoma by let-7a microRNA Oncotarget 6(4): 2451–2465