I likhet med de fleste sjeldne kreftformer har behandlingsmetodene for sarkom med noen god unntak ikke blit s\u00e6rlig mye bedre de siste ti\u00e5rene. Kirurgi, str\u00e5ling og kjemoterapi er de viktigste metodene, men kjemoterapien synes \u00e5 ha n\u00e5dd et tak, der bivirkningene blir begrensende, og det er ingen tegn til at den kan utvikles videre. Et oppl\u00f8ftende eksempel p\u00e5 dramatisk bedret behandling er imiidlertid GIST, der den biologiske forst\u00e5elsen har f\u00f8rt til at en m\u00e5lrettet behandling som opprinnelig ble utviklet mot leukemi har gitt str\u00e5lende resultater. Denne medisinen er rettet mot et bestemt mutert protein i leukemi, for \u00e5 blokkere dettes proteinets kreftstimulerende aktivitet. I GIST e vanligvis et av to proteiner, c-kit eller pdgrf-a, mutert, og disse er s\u00e5pass like leukemiproteinet at det kjemiske stoffet som er utviklet der ogs\u00e5 virker mot disse. Alle treproteinene er s\u00e5kalte reseptor tyrosin kinaser, det betyr at de sitter i celleoverflaten og n\u00e5r de oppdager bestemte signaler utenfor cellene overf\u00f8rer de fosfatgrupper til andre molekyler inni cellen, og aktiverer da prosesser som er viktige for \u00e5 opprettholde kreftsyldommen. De muterte kinasene er \u00f8delagt slik at de ogs\u00e5 er «p\u00e5» n\u00e5r det ikke er slike signeler utenfra, og ved \u00e5 behandle med en m\u00e5lrettet «kinase-hemmer» kan sykdommen stoppes eller bremses. GIST er det perfekte eksempelet p\u00e5 hva vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5: \u00e5 finne medisiner som allerede er utviklet mot andre kreftsyldommer som kan ramme mekanismer vi ser er aktive i sarkomer.<\/p>\n
Vi bruker to metoder for \u00e5 finne slike medisiner: vi analyserer alle mutasjonene i de fleste sarkompasientene i Norge gjennom 3 \u00e5r i NoSarC-prosjektet, for \u00e5 finne mekanismer med mulige medisiner som er tilgjenegelige, og vi pr\u00f8ver ut mange medisiner p\u00e5 sarkomceller i kultur i en s\u00e5kalt «drug screen», for \u00e5 finne medisiener som har effekt uten at vi i utgansgpunktet ville gjettet det.<\/p>\n
N\u00e5r vi har funnet muterte mekanismer i pasientpr\u00f8vene, m\u00e5 vi f\u00f8rst pr\u00f8ve ut aktuelle medisiner mot cellekulturer fra pasientpr\u00f8ver. Dette er ikke veldig gode modeller for hva som har effekt i pasienter, men et n\u00f8dvendig skritt p\u00e5 veien. Det er mange eksempler p\u00e5 at de samme muterte mekanismene kan gi respons p\u00e5 medisin i en krefttype, men ikke i andre, fordi hver celletype er ulikt programmert. Imidlertid er b\u00e5de milj\u00f8et og programmeringen i en cellekultur ogs\u00e5 sv\u00e6rt forskjellig fra den som er i pasienten, s\u00e5 selv om vi har effekt i cellekulturer kan vi ikke g\u00e5 ut fra at effekten i pasientene er like god. N\u00e5r vi har vist god effekt i cellelkulturer pr\u00f8ver vi derfor \u00e5 finne lignende svulstmodeller der vi kan se om effekten ogs \u00e5 god i kroppen (det vi kaller «in vivo», i motsetning til «in vitro», som betyr «i glass» dvs, i cellekulturer). For dette form\u00e5l har vi samlet, frosset ned, og utveksler med andre forskere, en lang rekke pasientpr\u00f8ver som lar seg «dyrke» i immundefekte mus. En slik pasientsvulst som vokser i mus er ogs\u00e5 ganske forskjellig fra kreft i mennesker, men det beste modellsystemet vi har. Mus med slike svulster kan s\u00e5 behandles med de aktuelle medisinene, og vi kan m\u00e5le effekten. F\u00f8rst hvis den er god nytter det \u00e5 pr\u00f8ve medisinen p\u00e5 pasienter, men ogs\u00e5 da blir man ofte skuffet.<\/p>\n
Det er viktig \u00e5 vite at denne typen svulster som vokser under huden (dvs ikke i bein) normalt ikke gir smerter hos pasientene, og det er ingen tegn til at de plager musene vesentlig. Lenge f\u00f8r de blir s\u00e5 store, eller dersom de skulle gi s\u00e5r som kan v\u00e6re smeretfulle, noe vi knapt ser med sarkomer, blir musene avlivet. Alle kirurgiske inngrep gj\u00f8res under bed\u00f8velse, og vi bruker bare s\u00e5 mange mus som vi m\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5litelige svar. Musefors\u00f8k ar tidkrevende og kostbare, vi gj\u00f8r det bare n\u00e5r vi m\u00e5, og de er alts\u00e5 n\u00f8dvendige i forskning p\u00e5 kreftbehandling.<\/p>\n
Et slikt prosjekt er beskrevet i en artikkel i Morgenbladet, og dette har gitt forel\u00f8pig en vitenskapelig artikkel der vi beskriver nettopp en kinase-hemmer som har effekt p\u00e5 sarkomer med en bestemt mutasjon, og en til er klar for innsendelse. Vi tar n\u00e5 kontakt med leverand\u00f8ren av denne medisinen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 den til utpr\u00f8ving p\u00e5 denne pasientgruppen. Slik norske helsesvesen er prioritert er vi da helt avhengig av b\u00e5de gratis medisin og finansiell st\u00f8tte fra produsenten. For \u00e5 f\u00e5 det er det avgj\u00f8rende at vi har denne typen grundige «prekliniske» studier, men ogs\u00e5 at pasientgruppen er kommersielt interessant.<\/p>\n
Vi har ogs\u00e5 funnet en rekke medisiner som virker p\u00e5 sarkomceller i drug screenen, og et manuskript om dette er sendt inn, men disse er s\u00e5 langt ikke pr\u00f8vd ut p\u00e5 mus. Et viktig poeng med de medisinene vi pr\u00f8ver ut er at de allerede er godkjente eller under utpr\u00f8ving p\u00e5 mennesker, \u00e5 vi beh\u00f8ver ikke v\u00e6re veldig bekymret for uventede alvorlige bivirkninger.<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I likhet med de fleste sjeldne kreftformer har behandlingsmetodene for sarkom med noen god unntak ikke blit s\u00e6rlig mye bedre de siste ti\u00e5rene. Kirurgi, str\u00e5ling og kjemoterapi er de viktigste metodene, men kjemoterapien synes \u00e5 ha n\u00e5dd et tak, der bivirkningene blir begrensende, og det er ingen tegn til at den kan utvikles videre. Et … Fortsett \u00e5 lese Identifikasjon av kreftmedisin som kan ha effekt mot sarkom<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3681,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23044],"tags":[],"class_list":["post-229","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-projects"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3681"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=229"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":276,"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions\/276"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/myklebost.w.uib.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}